Hvorfor gjør vi så lite, når vi vet så mye?

April 17, 2016

 

 

 

”Hvorfor gjør vi så lite, når vi vet så mye?”

 

Klimapsykolog Per Espen Stoknes reiser spørsmålet i programserien, ved samme tittel som denne tekst, som ble tilgjengelig på NRK nett tv i fjor høst. Det er et spørsmål jeg har inntrykk av at mange av oss går rundt og stiller oss selv og andre om dagen. Vi kan til og med si: ”Hvorfor gjør vi så ufattelig lite, når vi vet at vi burde gjort så forbanna mye mer” og andre lignende spørsmål som; ”Bryr vi oss rett og slett ikke nok?”

 

Spørsmål som dette og andre klimarelaterte problemstillinger er noe av det, mastergradsstudent i Grønn vekst, og Daglig leder i Funky Fresh Foods AS, Josefine Andrén, får bryne seg på om dagen, i faget Klimapsykologi, på BI.

 

 

 

 

På torsdag møtte jeg tilfeldigvis på henne utafor Godt Brød oppe i Nydalen. Jeg hadde kommet for nok en kjærkommen runde med grove, påsmurte, veganske baguetter. Hun var der for økologisk kaffe. Hun forteller meg med sitt sedvanlige Fair Trade glis, at hun pleier å løpe forbi miljøverstingen Starbucks, ut av BI bygningen og inn på den lokale bakeren i forelesningspausene.

 

Jeg sitter med øya mine dypt inne i den saftige baguetten i det hun i korte trekk ”briefer” meg i gjennom hva hennes studie går ut på. Jeg får inntrykk av at det helt fint går an å drive et hurtigvoksende firma og ta masterstudier samtidig, om man brenner nok for det man studerer og jobber med. Jeg ser flammer i øya hennes.

 

Ikke bare går det finn an, firmaerfaringene beriker skolegangen, og skolegangen beriker firmaet. Hun møter for eksempel på mange klimapsykologiske aspekter og diskusjoner innad i driften av en norges ledende aktører på  miljøvennlig, plantebasert mat, Funky Fresh Foods. Det veganske kjøkkenkonseptet tiltrekker seg mang en over snittet miljø-interessert gjest. Vår økologiske profil tiltrekker seg mange, som i alle fall prater om å gjøre mer. Vi er mange som liker å prate, men hvorfor er det så mye vanskeligere å utføre ideene?

 

 

 

Josefine forteller at de i gjennom studiet prøver å forstå hvorfor vi som regel bare blir sittende å prate. Hvorfor vi vegrer å gjøre handlingen, som skal til for å kunne realisere det vi ønsker skal skje. De prøver å forstå om vi har det for travelt til å sette oss ned å planlegge hvordan hver enkelt av oss kan bli mer klimavennlige. Hvorfor hele samfunnet er inkongruente, når det kommer til klima.

 

 

Overnevnte Stoknes er en av Josefines forelesere på BI, og han forklarer vår ”kognitive-klima-dissonans” med at vi er eksperter på å narre oss selv til og leve i to verdener. Hvor vi verden 1 sier noe, og i verden 2 gjør noe helt annet. ”Vi skiller mellom det vi vet og det vi gjør gjennom selvrettferdiggjørelse”, sier han til NRK. ”Naboen er enda verre”, -mentaliteten er godt utbredt i folkesjela.

 

Det er spennende å fordype seg i psykologien rundt våre klimavalg , men det er også et svært alvorlig tema. For om budskapet om en grønnere verden, mer i harmoni med moder jord, blir sett på som moraliserende tomprat, og slitsomme  dommedagsprofetier, blir det jo ikke enkelt å bremse den globale oppvarmingen i tide.

 

”I tide til hva?!”, lurer kanskje noen av dere lesere på nå. ”Apokalypsen?!”, ”Verdens undergang?!”, folk er lei av å høre om elendighet. Det forklares i klimapsykologiens verden med begrepet: ”Apokalypse-utmattelse”. Begrepet sikter til den tilstanden vi befinner oss i når vi blir så lei av å høre om katastrofer og dommedag at vi blir helt paralyserte og handlingslammede. Vi snakker ikke om den litt trøtte tilstanden til lokale innbyggere i Valldal og Geiranger, som er lei av å bli spurt om når de tror ”Bølgen” faktisk kommer.  Vi snakker om et lang mer alvorlig utmattelsessyndrom som har satt seg, som epidemi, i den gjengse jordboer.

 

 

 

Teaterregissør og miljøforkjemper Angelina Stojĉevska regisserte sammen med Johannes Holmen Dahl en forestilling, med nettopp navnet: ”Akopalypseutmattelsen”, som ble spilt på Nationaltheatret under klimafestivalen i Januar. Hun sammenligner folks forhold til klimautfordringene de står ovenfor med å skulle starte å slanke seg om man all