Hvorfor gjør vi så lite, når vi vet så mye?

”Hvorfor gjør vi så lite, når vi vet så mye?”

Klimapsykolog Per Espen Stoknes reiser spørsmålet i programserien, ved samme tittel som denne tekst, som ble tilgjengelig på NRK nett tv i fjor høst. Det er et spørsmål jeg har inntrykk av at mange av oss går rundt og stiller oss selv og andre om dagen. Vi kan til og med si: ”Hvorfor gjør vi så ufattelig lite, når vi vet at vi burde gjort så forbanna mye mer” og andre lignende spørsmål som; ”Bryr vi oss rett og slett ikke nok?”

Spørsmål som dette og andre klimarelaterte problemstillinger er noe av det, mastergradsstudent i Grønn vekst, og Daglig leder i Funky Fresh Foods AS, Josefine Andrén, får bryne seg på om dagen, i faget Klimapsykologi, på BI.

På torsdag møtte jeg tilfeldigvis på henne utafor Godt Brød oppe i Nydalen. Jeg hadde kommet for nok en kjærkommen runde med grove, påsmurte, veganske baguetter. Hun var der for økologisk kaffe. Hun forteller meg med sitt sedvanlige Fair Trade glis, at hun pleier å løpe forbi miljøverstingen Starbucks, ut av BI bygningen og inn på den lokale bakeren i forelesningspausene.

Jeg sitter med øya mine dypt inne i den saftige baguetten i det hun i korte trekk ”briefer” meg i gjennom hva hennes studie går ut på. Jeg får inntrykk av at det helt fint går an å drive et hurtigvoksende firma og ta masterstudier samtidig, om man brenner nok for det man studerer og jobber med. Jeg ser flammer i øya hennes.

Ikke bare går det finn an, firmaerfaringene beriker skolegangen, og skolegangen beriker firmaet. Hun møter for eksempel på mange klimapsykologiske aspekter og diskusjoner innad i driften av en norges ledende aktører på miljøvennlig, plantebasert mat, Funky Fresh Foods. Det veganske kjøkkenkonseptet tiltrekker seg mang en over snittet miljø-interessert gjest. Vår økologiske profil tiltrekker seg mange, som i alle fall prater om å gjøre mer. Vi er mange som liker å prate, men hvorfor er det så mye vanskeligere å utføre ideene?

Josefine forteller at de i gjennom studiet prøver å forstå hvorfor vi som regel bare blir sittende å prate. Hvorfor vi vegrer å gjøre handlingen, som skal til for å kunne realisere det vi ønsker skal skje. De prøver å forstå om vi har det for travelt til å sette oss ned å planlegge hvordan hver enkelt av oss kan bli mer klimavennlige. Hvorfor hele samfunnet er inkongruente, når det kommer til klima.

Overnevnte Stoknes er en av Josefines forelesere på BI, og han forklarer vår ”kognitive-klima-dissonans” med at vi er eksperter på å narre oss selv til og leve i to verdener. Hvor vi verden 1 sier noe, og i verden 2 gjør noe helt annet. ”Vi skiller mellom det vi vet og det vi gjør gjennom selvrettferdiggjørelse”, sier han til NRK. ”Naboen er enda verre”, -mentaliteten er godt utbredt i folkesjela.

Det er spennende å fordype seg i psykologien rundt våre klimavalg , men det er også et svært alvorlig tema. For om budskapet om en grønnere verden, mer i harmoni med moder jord, blir sett på som moraliserende tomprat, og slitsomme dommedagsprofetier, blir det jo ikke enkelt å bremse den globale oppvarmingen i tide.

”I tide til hva?!”, lurer kanskje noen av dere lesere på nå. ”Apokalypsen?!”, ”Verdens undergang?!”, folk er lei av å høre om elendighet. Det forklares i klimapsykologiens verden med begrepet: ”Apokalypse-utmattelse”. Begrepet sikter til den tilstanden vi befinner oss i når vi blir så lei av å høre om katastrofer og dommedag at vi blir helt paralyserte og handlingslammede. Vi snakker ikke om den litt trøtte tilstanden til lokale innbyggere i Valldal og Geiranger, som er lei av å bli spurt om når de tror ”Bølgen” faktisk kommer. Vi snakker om et lang mer alvorlig utmattelsessyndrom som har satt seg, som epidemi, i den gjengse jordboer.

Teaterregissør og miljøforkjemper Angelina Stojĉevska regisserte sammen med Johannes Holmen Dahl en forestilling, med nettopp navnet: ”Akopalypseutmattelsen”, som ble spilt på Nationaltheatret under klimafestivalen i Januar. Hun sammenligner folks forhold til klimautfordringene de står ovenfor med å skulle starte å slanke seg om man allerede veier 200kg. Det er vanskelig å vite hvor man skal starte. Bare tanken på utfordringene gjør oss slitne.

Med seg til å fremføre stykket hadde hun med seg utrolig flinke skuespillere, blant annet Olav Waastad(som jeg har vært fan av siden jeg så ham i et annet stykke av samme regissør på National i høst). I samtale med Olav ber han meg fremheve at han tror mye av løsningen kanskje ligger i god gammeldags positiv forsterkning, fremfor pisk. ”Folk gidder ikke bli fortalt hva de gjør feil hele tiden!”, sier Olav og fortsetter med å påpeke at vi heller må bli flinkere til og oppmuntre alt det positive, som allerde blir gjort.

Angelina og Olav på besøk hos oss på DogA.

Den mye omtalte førstelektor Stoknes var også med å bidro til klimafestivalen med å innlede stykket med en aldri så liten mini-forelesning og lyser opp når jeg opplyser om at overnevnte Angelina og Olav også har tatt den samme grønne beslutningen, som han, Josefine og en god porsjon av klimapsykologiklassen hennes har gjort i dag; Legge middagen til Funky Fresh.

Mastergradstudenter i "Grønn Vekst på Handelshøyskolen BI, nyter vegansk middag på Funky Fresh sammen med klimapsykolog Per Espen Stoknes.

Både Josefine og Per Espen innrømmer å selv kjenne på dissonansen mellom sine klimakunnskaper og klimahensyn av og til. De har begge reist til USA med fly i løpet av det siste året, i klimakampens navn.

Vegansk Tapas er en hit hos gjengen fra BI. (Se oppskrift under)

På tross av dette tror jeg med sikkerhet at både Per Espen, Josefine, Angelina og Olav allerede har gjort mer for å spre klimabudskapet, enn de fleste av oss andre engang tør å drømme om. Respekt!

Vegansk Tapas

Selve ordet tapas betyr å dekke til eller deksel på spansk og er en betegnelse på små kalde/varme retter som opprinnelig ble spist med vin som ett lite mellommåltid. Tapas var opprinneligt enkle små retter som ristet mandler, oliven og fylt sopp, i tillegg til skinke og ost. Men tapas nå inkluderer ofte mer avanserte retter. Å sette sammen en tapas meny er perfekt for selskap! Ulike smaker, konsistenser og temepraturer høyner opplevelsen!

Her er et knippe av våre egne tapasretter (oppskrift på andre spennende tapasretter finner du i vår kokebok "GRØNT" :

Fylte sjampinjonger

Serverer: 6 personer

Tid: 25 min

500 g sjaminjonger (ca 30st)

1 neve persille

2 fedd finhakket hvitløk

1/2 sats cashewkrem

Fjern forsiktig stilken fra soppene. Legg stilkerne i en matprocessor sammen med persille, hvitløk, trøffelolje og cashewkrem. Legg sjaminjonghatterne i en ildfast form med kanter og fyll dem med kremen. Stek på 200 grader i ca 10 min.

Nutballs (spizy!) 2 pers

2 dl valnøtter

0,5 dl solsikkefrø

1 dl soltørket tomat

1 ss rapsolje

1 ts paprikapulver

0,5 ts cayennepepper

0,5 tsk salt

4 cm purre

1 neve ruccola

2 fedd hvitløk

Bløtlegg soltørket tomat i lunket vann i 10 min. Mix ingrediensene (uten ruccola og purre) sammen i foodprocessorn og bruk en sleiv til å dytte ned deigen så at den blir godt mixet. Kna deretter inn ruccola og purre for hånd. Fukt hendene og form deigen til boller. Tørkes i dehydratorn ca 1 time, eller i ovn på lav temperatur.

Aubergin ruller med facon

2 medium aubergin

150 g fast tofu, i terninger

1 ss soyasaus

1/2 ts salt

1 ts bjästflingor (kan sløyfes)

1 ts liquid smoke

små coctailpinner

Del tofuen i terninger og følg en oppskrift på facon og steke den lett. Kutt av endene på aubergien og del den i så tynne skiver du får til på langs. Stek den myk i olje i en stekepanne. Strø på litt salt og kvernpepper mot slutten av steketiden.

Del auberginskivene i to på langs, legg en tofuterning på hver skive og rull sammen til en rull. Sett en coctailpinne i.