På Coco-Crunch-Kjøret

June 6, 2016

 

 

Det har gått noen uker siden jeg sist skrev her inne på bloggen. Jeg trengte å bare eksistere en stund. Lange skogturer har gjort sjelen min godt. Jeg har teltet i Nordmarka, nytt varme mai-dager fra min bedagelige hengekøye og fundert over store og små spørsmål.

 

 

Noen av spørsmålene var av den nokså eksistensielle sorten; Hva er meningen med livet?, Er gud noe som styrer oss alle, eller er gud bare en metafor for den ustoppelige energien vi alle går og bærer på, men så få av oss virkelig lytter til?

 

 

Andre spørsmål har vært mer hverdagslige. Det er ikke dermed sagt at de er mindre interessante. Et spørsmål har repetert seg i mitt hode, og er kanskje en av hovedgrunnene til at savnet mitt til Funky Fresh Foods ble så innmari stort at jeg bare måtte tilbake og være en del av eventyret igjen.

 

 

Spørsmålet mitt er på manges lepper om dagen. På internett diskuteres det høylytt rundt det. Rundt nesten samtlige bord inne på cafeen vår diskuteres det. Jeg har spurt sjefen, hun bare smiler lurt…

 

 

 

 

 

Hva det er som gjør Coco-Crunch kulene så gode, at vi bare må ha dem igjen og igjen???

 

 

Jeg har fordypet meg i saken for å forsøke og forstå min egen lidenskap/avhengighet. Jeg startet fordypningen med å stadfeste det jeg vet om disse energikulene, som selger bedre enn varmt hvetebrød om dagen.

 

 

 

 

Kakao, kokosolje og agave sirup er jo en sikker vinner, både hva gjelder smak og ”energiboost”. Kakao er ernæringsmessig nesten som medisin å regne, blander vi den ut med agavesirup får vi den magiske, søte sjokoladesmaken vi alle elsker (med bare halvparten av blodsukkersvingningene, som vanlig sukker ville gitt oss). Blander vi inn det gode kokosolje-fettet i "smørja", har vi laget en energibombe av dimensjoner.

 

 

Mye av "hemmeligheten" ligger nok der tenker jeg og mimrer med et bredt smil tilbake til tiden som servitør hos Funky Fresh. På alle gangene jeg frivillig tok på meg å lage sjokolade, før jeg skrapte rester opp i kaffekoppen sammen med espresso-shots og en god "dæsj" kokosolje. Det var lett å gi våre gjester den servicen de fortjener etter en slik "boost".

 

 

 

 

 

Coco-Crunch og kaffe er min kanskje aller største svakhet / lidenskap. Det er som om de to elementene løfter hverandre opp til et nesten utenomjordisk nivå av nytelse. Etter å ha levd koffeinfritt i to-tre uker, ble fristelsen for stor når duften av Etiopisk Fairtrade kaffe nådde min luktesans her om dagen. Tanken på drikke den nykvernede, nytraktede, sorte herligheten i vakkert samspill med produktet, som utgjør selve essensen av denne grønne bedrift, tok overhånd.

 

Det er kaffe i selve Coco-Crunchen også, men den er koffein-fri. Etter to kopper kaffe og 2 stk Coco-Crunch, mistenkte jeg gründerne bak kulene (Jenni og Josefine), for å ha tatt sikte på å lokke dette kaffesuget frem hos sine gjester. Jeg er iallfall solgt; Det lille hintet av kaffesmak, styrer meg som en robot mot kaffekverna.

 

 

 

 

Vi kommer heller ikke utenom å snakke om crunchen, denne herlige sprø bokhveten, som gjør at produktet overgår spiseopplevelsen av den originale, melkebaserte tursjokoladen Kvikk Lunsj. Den nye

tursjokoladen (#dennyetursjokoladen) er annerledes, men kul, og samtidig like