På Coco-Crunch-Kjøret

June 6, 2016

 

 

Det har gått noen uker siden jeg sist skrev her inne på bloggen. Jeg trengte å bare eksistere en stund. Lange skogturer har gjort sjelen min godt. Jeg har teltet i Nordmarka, nytt varme mai-dager fra min bedagelige hengekøye og fundert over store og små spørsmål.

 

 

Noen av spørsmålene var av den nokså eksistensielle sorten; Hva er meningen med livet?, Er gud noe som styrer oss alle, eller er gud bare en metafor for den ustoppelige energien vi alle går og bærer på, men så få av oss virkelig lytter til?

 

 

Andre spørsmål har vært mer hverdagslige. Det er ikke dermed sagt at de er mindre interessante. Et spørsmål har repetert seg i mitt hode, og er kanskje en av hovedgrunnene til at savnet mitt til Funky Fresh Foods ble så innmari stort at jeg bare måtte tilbake og være en del av eventyret igjen.

 

 

Spørsmålet mitt er på manges lepper om dagen. På internett diskuteres det høylytt rundt det. Rundt nesten samtlige bord inne på cafeen vår diskuteres det. Jeg har spurt sjefen, hun bare smiler lurt…

 

 

 

 

 

Hva det er som gjør Coco-Crunch kulene så gode, at vi bare må ha dem igjen og igjen???

 

 

Jeg har fordypet meg i saken for å forsøke og forstå min egen lidenskap/avhengighet. Jeg startet fordypningen med å stadfeste det jeg vet om disse energikulene, som selger bedre enn varmt hvetebrød om dagen.